Utlendingsrett

Vi kan bistå i saker vedrørende statsborgerskap, oppholds- og arbeidstillatelse, familiegjenforening og saker knyttet til visum. Vi bistår i søknadsprosessen og i klagesaker dersom du har fått avslag.

Statsborgerskap

For å bli norsk statsborger må man i de fleste tilfeller sende en søknad. Unntak gjelder kun dem som kan få stasborgerskap ved melding. Om man har gyldig oppholdstillatelse i Norge, kan man søke om norsk statsborgerskap. Det er en del krav som må innfris for å kunne søke og i disse spørsmålene kan vi bistå med å få klarhet i hvilke krav som gjelder for deg.

Familiegjenforening

Hvis du skal søke familiegjenforening eller gifte deg med en utenlandsk statsborger, bør du kontakte advokat før du sender søknaden til myndighetene. Regelverket om familiegjenforening er komplisert. Det er en rekke kriterier som må være oppfylt, og i flere tilfeller er det feil i søknaden som gir grunn til avslag. Det betyr ofte at man må søke på nytt. Saksbehandlingstiden kan være inntil 12 måneder.

Asyl

Søkeren kan ha rett til asyl hvis han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet. Når en person får innvilget asyl, har han eller hun status som flyktning og får oppholds- og arbeidstillatelse.

Hvis asylsøkeren ikke får asyl, men det allikevel ikke er trygt å reise tilbake til hjemlandet, kan han eller hun få oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner. Selv om asylsøkeren ikke har et beskyttelsesbehov kan vedkommende få oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn. Personer med alvorlige helseproblemer kan i noen tilfeller få slik oppholdstillatelse. Den kan også i noen tilfeller gis av hensyn til barn.

Vi kan bistå med en eventuell klage til utlendingsmyndighetene dersom du har fått avslag på asylsøknad, og om nødvendig med saksanlegg for domstolene eller klage til Sivilombudsmannen. Vår erfaring viser at det beste resultatet oppnås når advokatbistand søkes tidlig i prosessen. I asylsaker har man rett til fri rettshjelp dersom man får avslag på asylsøknaden.

Utvisning

Utvisning innebærer et påbud om å forlate Norge og et forbud mot å reise inn i Norge. Innreiseforbudet kan være varig eller tidsbegrenset. I tillegg til å ikke kunne reise inn i Norge, er man som hovedregel også avskåret fra å reise inn i de øvrige Schengen-landene.

Det skilles mellom utlendinger som fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, såkalt bosettingstillatelse, og utlendinger som ikke gjør det. Gjennom bosettingstillatelse, som gis etter tre års opphold i Norge, får man sterkere tilknytning til Norge. Det skal derfor mer til for at utvisning skal kunne foretas.

Utvisning kan ikke besluttes dersom det vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som står for denne skjønnsmessige vurderingen. Det foretas en avveining mellom forholdets alvor og utlendingens tilknytning til Norge. I vurderingen av utlendingens tilknytning til Norge legges det vekt på hvor lenge vedkommende har bodd og arbeidet i Norge, hvorvidt han har familie her og hvor godt integrert han er i det norske samfunnet. Også alderen ved ankomst har betydning.

Når myndighetene vurderer om du skal utvises, vil du få et forhåndsvarsel om dette. Allerede på dette tidspunktet har du mulighet til å få fri rettshjelp. Det er viktig å ha kontakt med advokat så tidlig som mulig dersom du mottar et forhåndsvarsel fra utlendingsmyndighetene.